Norske språkmodeller: Derfor betyr det noe at KI kan godt norsk
De store internasjonale modellene er gode på norsk, men ikke perfekte. Norske forskningsmiljøer bygger alternativer trent på norsk språk og kultur.
Når en språkmodell skal skrive et tilbud til en kunde i Bergen eller svare på en klage fra Tromsø, er det ikke likegyldig hvor godt den forstår norsk. De store internasjonale modellene er trent på enorme mengder tekst – men bare en liten andel er norsk.
Norske miljøer bygger egne modeller
Flere norske fagmiljøer arbeider med språkmodeller trent på norsk tekst, blant annet KI-laboratoriet ved Nasjonalbiblioteket og forskningssenteret NorwAI ved NTNU. Målet er modeller som behersker bokmål og nynorsk, forstår norske forhold og kan kjøres under norsk og europeisk kontroll.
Hvorfor bør småbedrifter bry seg?
- Kvalitet: Bedre norsk gir mindre etterarbeid på tekster som går til kunder.
- Kontroll: Modeller som kan driftes i Norge eller EU gjør det enklere å ha kontroll på data.
- Kultur: Norske modeller kjenner norske lover, institusjoner og uttrykk bedre.
For de fleste vil et godt internasjonalt verktøy fungere fint i hverdagen. Men det lønner seg å teste flere alternativer på ekte eksempler fra egen bedrift – og å følge med på de norske modellene etter hvert som de blir tilgjengelige i flere tjenester.
Denne saken er redaksjonelt innhold for orientering og er ikke juridisk eller økonomisk rådgivning. Regelverk og ordninger endres – sjekk alltid oppdatert informasjon hos myndighetene.
